Skatt for ikke-residenter med eiendom på Mallorca

Den som eier en eiendom på Mallorca, men ikke er skattemessig bosatt i Spania, omfattes som regel av den spanske inntektsskatten for ikke-residenter, Impuesto sobre la Renta de no Residentes (IRNR). Det avgjørende er ikke om du har en NIE eller hvor ofte du besøker eiendommen, men om du etter spanske regler anses som resident eller ikke-resident.

Resident eller ikke-resident: den skattemessige forskjellen

En fysisk person anses som skattemessig bosatt i Spania særlig dersom vedkommende oppholder seg mer enn 183 dager i kalenderåret i Spania, dersom sentrum for vedkommendes økonomiske interesser ligger i Spania, eller dersom ektefelle og mindreårige barn vanligvis bor i Spania. Klassifiseringen gjelder som hovedregel for hele kalenderåret.

Residenter beskattes i Spania for sin globale inntekt via IRPF. Ikke-residenter beskattes i Spania kun for visse inntekter fra spanske kilder. Dette inkluderer inntekter fra en eiendom på Mallorca: selv om eiendommen kun brukes privat og det ikke oppnås leieinntekter.

Egenbruk: skatt også uten utleie

Ved en selvbrukt eller tom eiendom fastsetter Spania en fiktiv eiendomsavkastning. Denne erklæres via Modelo 210. Beregningsgrunnlaget følger som hovedregel katasterverdien (valor catastral), som finnes på IBI-dokumentet og i eiendommens matrikkelreferanse.

Satsen utgjør vanligvis 1,1 % av katasterverdien, dersom katasterverdien er fastsatt på nytt eller revidert i den relevante perioden; ellers 2 %. På det slik beregnede beløpet anvendes IRNR-skattesatsen.

For skattytere bosatt i EU, Island, Norge eller Liechtenstein er den generelle satsen 19 %. For andre ikke-residenter er den som hovedregel 24 %. Ved ren egenbruk er løpende kostnader ikke fradragsberettiget.

Utleie: leieinntekter erklæres separat

Ved utleie er de faktisk oppnådde leieinntektene skattepliktige i Spania. Også her brukes Modelo 210 regelmessig. Skattytere fra EU og visse EØS-stater kan som hovedregel trekke fra dokumenterte kostnader som er direkte knyttet til utleien i henhold til IRNR-reglene. Ikke-residenter utenfor denne EU/EØS-rammen beskattes derimot som regel av bruttoinntektene.

Årlig erklæring og frister

For egenbruk eller tomgang skal erklæringen som hovedregel leveres i kalenderåret etter skatteåret. Leieinntekter erklæres som hovedregel kvartalsvis; avhengig av tilfellet kan det fra inntekter i 2024 også være mulig med årlig samling.

Hvorfor skatterådgivning er viktig

Ikke-residentskatten virker formell ved første øyekast, men er i praksis feilutsatt. Vanlige risikopunkter er feil bosted, oversett egenbruk, feil katasterverdi, ikke fordelte utleie- og egenbruksdager, manglende dokumentasjon for kostnadsfradrag, feil skattesats eller forsinket innlevering.

Rådgivning er også viktig fordi den spanske erklæringen samspiller med hjemlandet. Ved salg av eiendom av ikke-residenter tilbakeholder kjøperen som hovedregel 3 % av kjøpesummen som forskudd på spansk skatt og innbetaler dette via Modelo 211.